Når jeg skal lese "frivillig", det vil si; når læreren ikke har mast om det eller det er en skolebok, velger jeg som regel krim eller fantasi. Faktabøker og lignende synes jeg ikke er så spennende, med mindre det er noe jeg er veldig interessert i. For meg kan romaner bli like visuelle som filmer på kino, og jeg kan selv velge hvordan karakterene og alt annet skal se ut.
Ta for eksempel Narniaserien. Her møter vi barna Lucy, Edmund, Susan og Peter. Allerede rett etter at man har blitt "kjent med" de, forestiller man seg hva slags klær de har på seg, høyden, om de er slanke eller kraftige og andre ting man kommer på for å beskrive hvordan de er og ser ut. Boka forteller litt, men resten er opp til en selv.
Det er alltid like spennende å lese en krimbok. Når jeg leser krim er det som om jeg blir skrevet inn i fortellingen som detektivens (el.l.) assistent. Jeg skifter mening om hvem som er morderen (hvis det handler om det mord) hele tiden og skriker til boken fordi jeg tror karakterene kan høre meg hvis jeg snakker høyt nok.
Lesing er en stor fornøyelse. I tillegg har all lesingen ført til at jeg skriver mye bedre, noe som har hjulpet meg mye i norskfaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar