Dette må du bare ha!

Ja, det handler om reklame. Reklame er noe vi ser hver dag; i avisa, på tv og egentlig overalt hvor vi snur hodet vårt. De er der for å fange blikket vårt, og de er der for å skape interesse for noe vi (egentlig ikke) trenger eller har lyst på. Og vi føler en stor trang til å gjøre noe eller kjøpe noe vi aldri har hørt om før og for så vidt klarer oss godt uten. Jeg prøvde å finne en definisjon som forklarte godt hva reklame var og snublet over en på Wikipedia: «kommunikasjon av budskap på betalt plass i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon». Ordet kommer av reclamare som er latinsk og betyr «å rope igjen og igjen».

Her er et eksempel på en reklame som de fleste sikkert har sett før:

Denne reklamen tilhører Statens vegvesen og er en kampanje for å få flere til å bruke bilbelte. På bildet ser du en ung mann med hvit genser som skal forestille en bilfører eller passasjer. Damen med svart genser som holder rundt han skal forestille et bilbelte. Vi ser at hun er glad i han og ikke vil at noe skal hende med han, som f.eks. en bilulykke. I tillegg viser det at vi ikke bare bruker bilbelte for å passe på oss selv, men også slik at våre nærmeste slipper å være engstelige.



Og her er en reklame til:

Her har vi Norges landeplage. Det hele startet med "Grandiosa Lørdagspizza" og dens fengende, men etterhvert rimelig irriterende sang. Nå har "Full pakke" kommet, og jada, en ny sang fulgte med. Selv spiser jeg ikke så mye kjøtt, så jeg har ikke smakt denne pizzaen, men jeg håper virkelig for alle andre at den smaker like godt som de synger den er. Nå skal jeg da analysere Grandiosas reklame. Hele reklamen er film der alle danser på forskjellige steder til Full pakke-sangen. Alle i filmen vet hva Full pakke er, alle kan dansen og alle vil ha en bit. Når man ser andre vil ha noe, vil man gjerne ha det selv, og en catchy sang gjør det ikke lettere å holde seg unna. På selve Grandiosapakken er det en stor overskrift med knall rød bakgrunn. Dette fanger oppmerksomheten lett. Når det i tillegg står "NYHET", er det også mange som vil prøve det bare fordi det er nytt.

Forskjellene mellom disste to reklamene er store, men de er basert på det samme:

1. Oppmerksomhet (Attention)
2. Interesse (Interest)
3. Begjær eller Ønske om (Desire)
4. Handling (Action)

Norsk lyriker på 5 min

I en av norsktimene på skolen fikk vi en oppgave som gikk ut på at vi skulle lage et foredrag om en norsk lyriker. Foredraget skulle vare i maks 5 min. og vi fikk ikke lange tiden til å forberede oss. Vi ble delt inn i grupper og gruppene fikk tildelt en lyriker hver. Selv fikk gruppen min Inger Hagerup, noe jeg var ganske fornøyd med ettersom hun sannsynligvis var den mest kjente av de åtte.

De to andre i gruppen min og jeg delte oppgaven vi fikk. Jeg skulle lese to dikt og prøve å forstå hva diktene betød. De andre skulle fortelle om forfatteren og litt om hvilken lyrisk epoke hun levde i.

Foredraget gikk fint, og jeg kunne alt uten om diktene utenat.

Denne måten å arbeide på kan være veldig praktisk hvis alle i klassen skal lære om mye på en gang. Det kan være morsommere noen ganger hvis det er en annen medelev som snakker og ikke alltid læreren. Variasjon er jo som oftest bra. Jeg håper vi kan gjøre det noen ganger til, men selv synes jeg det er lettere å få med seg alt hvis læreren snakker og man selv skriver notater.

Melodi satt til lyrikk av André Bjerke

Hva jeg ler av

Hva jeg ler av

Du spør meg hva jeg ler av, lille venn?
Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen.

For tenk på alt det rare livet bringer:
Snart er det skjelmske regningsbud som ringer,

snart har man fått en pussig kong i nesen,
snart muntre brev fra Oslo Ligningsvesen!

Komedien som aldri vil forfeile
sin virkning, er: å se seg selv i speilet.

Et ansikt, skrukket som Europa-kartet,
og man har øyenringer, like svarte

som skurken i en Chaplin-film! Jeg ser
at livets spøk har merket meg - og ler.

Se, allting faller av ham, stakkars mann:
Der løsner håret! Svupp - der gikk en tann!

Hva rommer ikke livets farsescene
av løyer? Alt som barn fikk jeg migréne.

Så fikk jeg skolegang og ørepine,
og alle Freuds nevroser er blitt mine.

Så fikk jeg gjeld, så ble jeg skatteborger,
så fikk jeg drukkenboltens muntre sorger.

Så fikk jeg hekseskudd, og ble forfatter;
så fikk jeg deg, mitt hjertes kongedatter!

Jeg klukker daglig under nervepresset,
og ler fordi jeg elsker deg, prinsesse.

For du skal vite, du som alle dager
er størst og skjønnest av Egyptens plager,

min yndlingskval, min søte søvnløshet:
- at livet er det morsomste jeg vet!

av André Bjerke


Jeg liker dette diktet av André Bjerke fordi det beskriver hvor rart livet er. Selv synes jeg det er ganske så merkelig jeg og. Vi blir født, vi dør. Alt det som skjer i mellom er et eneste surr. Det er ikke mye som gir mening og derfor er det ganske morsomt når man tenker på det.
Grunnen til at jeg valgte akkurat dette diktet er fordi jeg liker det André Bjerke har skrevet. I hvertfall det jeg har lest. De diktene av han jeg har lest har vært ganske mørke og triste, så det var interessant å lese et mer humoristisk dikt. Selv om han forteller om mye som ikke er gøy i den forstand at man vil ikke at det skal skje med en selv, er det allikevel moro å lese.

Mannen som elsket Yngve

Jeg har sett "Mannen som elsket Yngve" på kino. Filmen er basert på en bok av Tore Renberg. Handlingen starter i 1989 og det er da vi møter Jarle Klepp (Rolf Kristian Larsen), en gutt som har alt. Verdens beste kjæreste og vokalist i sitt eget band som etterhvert får navnet Mathias Rust Band. Livet er herlig, inntil det kommer en ny gutt i klassen; blonde, forsiktige Yngve.

Yngve er den rake motsetningen av Yngves bestevenn Helge (Arthur Berning), noe som fører til at vennskapet mellom Jarle og Helge begynner å rakne litt etter litt. Også kjæresten Cathrine (Ida Elise Broch) føler seg mer og mer utenfor ettersom Jarle tilbringer så mye tid med Yngve.

Skuespillerne i filmen er veldig gode, og man begynner enten å le eller gråte av replikkene deres. De fleste hadde bare vært med i en film eller ingen før, så man blir overrasket av hvor talentfulle de er.

Jeg likte detaljene i filmen, som for eksempel klærne og plakatene. Man fikk et slags innblikk i hvordan det var i Norge på slutten av åttitallet. Filmen var godt skrevet.

Derfor vil jeg anbefale alle å se "Mannen som elsket Yngve". Terningkast 5.

Er lekser virkelig nødvendig?

I en artikkel på Aftenpostens nettside, drøftes det om lekser er bra eller ikke. Det er en alenemor som er bekymret for skolegangen til sin ti år gamle sønn og mener det er leksene som har skylden.

Hun starter med å argumentere med at sønnen er evnerik og synes leksene ødelegger for hans manglende aktivitet på skolen. Han burde heller bruke tiden på aktiviteter som interesserer han i stedet, mener hun.

De fleste mødre vil nok si at barnet sitt er begavet, men jeg er allikevel enig med hennes synspunkt på lekser. Selv har jeg aldri hatt noe imot å gå til skolen fem dager i uken så lenge den ikke fulgte med meg hjem. Dessverre er det akkurat det den gjør. Mye av fritiden jeg vil bruke på venner, trening og andre aktiviteter, blir brukt til oppgaver i naturfag, norsk, matte osv. Jeg synes det vi gjør på skolen er nok. Så lenge man skjønner stoffet, så er det ikke vits i å fortsette hjemme.

Narnia, Galtvort og andre fantasiverdener...

Når jeg skal lese "frivillig", det vil si; når læreren ikke har mast om det eller det er en skolebok, velger jeg som regel krim eller fantasi. Faktabøker og lignende synes jeg ikke er så spennende, med mindre det er noe jeg er veldig interessert i. For meg kan romaner bli like visuelle som filmer på kino, og jeg kan selv velge hvordan karakterene og alt annet skal se ut.

Ta for eksempel Narniaserien. Her møter vi barna Lucy, Edmund, Susan og Peter. Allerede rett etter at man har blitt "kjent med" de, forestiller man seg hva slags klær de har på seg, høyden, om de er slanke eller kraftige og andre ting man kommer på for å beskrive hvordan de er og ser ut. Boka forteller litt, men resten er opp til en selv.

Det er alltid like spennende å lese en krimbok. Når jeg leser krim er det som om jeg blir skrevet inn i fortellingen som detektivens (el.l.) assistent. Jeg skifter mening om hvem som er morderen (hvis det handler om det mord) hele tiden og skriker til boken fordi jeg tror karakterene kan høre meg hvis jeg snakker høyt nok.

Lesing er en stor fornøyelse. I tillegg har all lesingen ført til at jeg skriver mye bedre, noe som har hjulpet meg mye i norskfaget.

Blogging

Det finnes mange forskjellige måter å blogge på. Designet, temaet (eventuelt temaene), måten man skriver på osv. har mye å si for hvem som leser bloggen. Sikter du for eksempel til 12 år gamle jenter er nok rosa, litt "fancy" design tingen. Sikter du derimot til noen som er eldre vil jeg tro det er bedre med et enklere, mer ryddig og pent design.

Jeg har kikket på tre forskjellige blogger som blogger om helt forskjellige temaer.
Den ene, Oslostil, handler om klesstiler i Oslo. Såkalt "street style". De som har designet den Oslostil har laget den ganske enkel. Fargene og stilen gjør så den treffer et bredere publikum. Man klikker seg gjennom sidene ved å trykke på datoene i kalenderen. Smart måte å organisere det. Mest bilder, lite tekst. Jeg liker den fordi det er moro å se på den på grunn av at det er mye å se på uten å måtte lese en lang tekster hvis du ikke orker det.

Den andre er bloggen til Petter Solberg. Petter Solberg blogger om hvor han er og hva han driver med. Man får vite hvordan han har det på reisene sine og hvordan han opplever rallykjøringen. Solberg sin blogg er også enkel å finne fram på, men det er flere linker. Altså mer å klikke på. Han har bilder i alle innleggene, noe som gjør at det er lett å lese og man får et helere "bilde" av hva han holder på med. Jeg synes ikke designet var så fint, men jeg likte at man kunne søke etter ord i bloggen slik at det er lett å finne det man leter etter.

Den siste er På Hjortefot. Det er også den jeg liker minst. Denne bloggen har det mest "plaine" designet. Temaet er jakt, noe jeg ikke er så glad i. Selv er jeg "halvveis vegetarianer" (dvs. at jeg spiser fisk og noe kylling, men prøver å spise minst mulig kjøtt) og vurderer å 100% stoppe med kjøtt. Derfor misliker jeg å se på bilder av geværer og døde dyr.

Av disse tre bloggene likte jeg Oslostil best. Både på grunn av temaet og det kule designet. Selv om jeg synes det er gøy å lese lange tekster er det moro å se på noe enklere iblant.

Jeg må bli bedre i nynorsk... men hvordan?

Matrix på nynorsk (Matriks):


I Norge har vi to skriftspråk (til noens irritasjon og andres glede). Selv om det ikke er så vanskelig, er det allikevel forvirrende å lære seg hvis man har bokmål som hovedskriftspråk. I dette innlegget vil jeg derfor skrive ned noen metoder for å bli bedre:

- Ha verbbøyingsskjemaer hengende på steder du er ofte. For eksempel på baderomsspeilet eller på dører rundt om kring i huset.

- Lese nynorske romaner/noveller/dikt.

- Synge tekster skrevet på nynorsk.

- Bruke nynorsk som språk på mobil/PC eller lignende.

- Pugge grammatikk rett før du legger deg (ha et skjema ved senga).

- Bruke nynorsk som undertekst i filmer/spill eller lignende.


Noen av disse metodene kan være ganske morsomme og det blir derfor mer spennende å lære nynorsk.

Gul bil! auu..

En setning som kommer ut av munnen min ganske ofte (i hvertfall når jeg ser en gul bil) er "Gul bil!". Etter disse to ordene følger det enten dasking eller 'poking' (men selvfølgelig ikke så det gjør vondt). Gul bil-fenomenet har vart i noen år nå, for jeg er faktisk ikke den eneste som sier dette. Man startet vel med nettopp "Gul bil!" fordi det ikke var så mange gule biler før. Nå er det (til mine venners grøss) ganske mange av de. Snart skifter det nok til "Oransje bil!" eller "Rosa bil!", for det er jo ikke så mange av de.

Til slutt vil jeg bare si: hold deg unna meg ved veier, parkeringsplasser o.l.... GUL BIL!